Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål om generelle ting

Reiser folk mer miljøvennlig enn før?

Ja, med et lite forbehold om stagnasjon i 2019:
Biltrafikken i Trondheim har ikke økt etter at de første bommene kom opp i 2010, selv om byen får ca 3000 flere innbyggere hvert år.

Kollektivbruken har økt med ca 65 % siden 2010.

Sykling til og fra Midtbyen har økt med ca 50 % siden2010.

Gåing til og fra Midtbyen har økt med nærmere 40 % % siden 2010.

Bilbruk til barneskolene er redusert med 40 % siden 2013.

Hva er nullvekstsmål, Bymiljøavtale og Byvekstavtale?

Som den første av storbyene inngikk Trondheim en Bymiljøavtale med Staten i 2016. Avtalen sikrer mer penger fra Staten til utbygging av transportsystemet mot at personbiltrafikken ikke skal øke – også kalt nullvekstmålet. All vekst skal skje med kollektiv, sykling og gåing. En ny Byvekstavtale i 2019 utvidet og forlenget samarbeidet til 2030. Også Melhus, Malvik og Stjørdal ble med i Byvekstavtalen. Altså: Penger fra Staten mot null vekst i personbiltrafikken.

Ofte stilte spørsmål om bompenger

Hvorfor må vi betale bompenger?

Bompenger er en betingelse for å få penger fra Staten. Ei bomkrone gir rundt regnet ei statlig krone. Bompengene finansierer ca. 40 prosent av tiltakene i Miljøpakken. I tillegg bidrar de til å redusere unødvendig bilbruk. Vi kutter køer slik at de som må kjøre kommer fortere fram. Bidraget fra staten har økt kraftig siden Miljøpakken startet. Da sto bompenger for 80 prosent av inntektene.

Hva bygger vi for pengene?

Noen eksempler:

Vei: Fire felt på E6 Sør mellom Tonstad og Melhus er det største enkeltprosjektet. En ny kulvert på Stavne gjør at tungtrafikken kan styres utenfor Midtbyen. Nydalsbrua (Ny Sluppen bru) står ferdig i 2024.

Kollektiv: Tilbudet er kraftig utvidet samtidig som det ble billigere å reise med buss og tog fra 2011, særlig i nabokommunene til Trondheim. Miljøpakken dekker ca 25 prosent av hva en reise faktisk koster. I tillegg er det gjennomført omfattende utbygging av holdeplasser, kollektivfelt og knutepunkt for nytt system med Metrobuss.

Sykling: Ca 40 km sykkelanlegg, inkludert 9 gang- og sykkelbruer.

Gåing: 70 snarveier utbedret innen 2021 – flere kommer.

Trafikksikkerhet: 17 skoler har fått bedre skolevei.

Hvorfor er bomsystemet laget som det er?

Bommene er satt opp et stykke utenfor Midtbyen av hensyn til næringslivet i sentrum. Der er det allerede parkeringsavgifter som gir en ulempe sammenlignet med konkurrenter utenfor sentrum. Bommene skal heller ikke splitte skolekretsgrenser. De som betaler skal ha nytte av tiltakene i Miljøpakken, og det viser en evaluering fra 2015 at folk har. Den viser også at det ikke er store forskjeller på hva bilistene betaler i gjennomsnitt i ulike bydeler og kommuner.

Hvor mye betaler vi sammenlignet med andre byer?

Rundt regnet får Miljøpakken 600 mill. kr. i bominntekter per år. I Bergen ligger inntektene på ca 1000 mill. kr. og i Stavanger (Nord-Jæren) på ca 1 600 mill.kr. per år. I Trondheimsområdet er samlet bompengebeløp ca. 900 mill. kr. om vi regner med bommene på E6 øst, som ikke er en del av Miljøpakken.

Ofte stilte spørsmål om elsykkel

Må jeg hente sykkelen jeg har reservert på onsdag?

I utgangspunktet skal alle reserverte sykler hentes onsdag. Dersom du inngår avtale direkte med butikken, kan du hente sykkelen senest torsdag i leieuken.

Hva skjer hvis jeg ikke henter sykkelen til avtalt tid?

Dersom sykkelen ikke hentes til avtalt tid, i de fleste tilfeller i åpningstiden onsdager, vil reservasjonen din bli kansellert, slik at andre kan reservere elsykkelen.

Hva skjer hvis jeg ikke leverer sykkelen innen fristen?

Ved for sen tilbakelevering beregnes dagleie på 500 kr. Dette betaler du i butikken ved innlevering av sykkel. Dersom du ikke har levert tilbake sykkelen senest én uke etter avtalt innleveringstidspunkt, kan du bli avkrevd erstatningsansvar på sykkelens hele utsalgspris.

Hva skjer hvis sykkelen blir stjålet eller ødelagt når jeg låner den?

Bruk av elsykkel skjer på leietakers ansvar. Dette innebærer at du er ansvarlig for alle skader som blir påført andre, deg selv eller sykkelen. Tap/tyveri av sykkel dekkes av leietaker. Deler av tap dekkes av leietakers egen innboforsikring, i tillegg til at resten av beløpet må betales av leietaker slik at sykkelen blir erstattet.

Følger det med lås når jeg låner sykkel?

Ja, du får med deg en lås som er FG-godkjent (Forsikringsselskapenes godkjenningsnemd). Lås alltid sykkelen fast til noe som er festet til bakken, eksempelvis fundamentert sykkelstativ eller lignende.

Er syklene utstyrt med piggdekk ved behov?

Ja, når det er fare for snø og isdekke så utstyres syklene med piggdekk. Dette gjelder spesielt i perioden oktober til april.

Ofte stilte spørsmål om Miljøpakken

Hva er Miljøpakken?

En pakke med tiltak for å bygge ut transportsystemet og samtidig unngå at biltrafikken øker. Det skjer gjennom et samarbeid mellom Staten (Statens vegvesen og jernbanedirektoratet), Trøndelag fylkeskommune og Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal kommuner. Utslippene av klimagasser skal ned, personbiltrafikken skal ikke øke og trafikken i storbyområdet skal flyte. Staten stiller krav for å bidra med penger.

Hvor mye penger har Miljøpakken?

Den økonomiske rammen er ca. 27 milliarder kroner for 2010-2029. Ved utgangen av 2020 sto ca. 17 milliarder kroner igjen.

Hvor kommer pengene fra?

Ca. 50 prosent kommer fra staten. Dette er ulike typer bidrag; penger via Nasjonal Transportplan, belønningsmidler for mer miljøvennlig transport samt penger øremerket til å bygge kollektiv, sykling og gåing.
Bompengene utgjør ca. 40 prosent av inntektene, og andelen er fallende.
Trøndelag fylkeskommune og de fire kommunene som er med i Byvekstavtalen (Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal) står for ca. 10 prosent.

Ofte stilte spørsmål om Metrobuss

Hvorfor et nytt busstilbud?

1. Statens krav: Vi skal ha nullvekst i biltrafikken selv om byen vokser fort. Antall kollektivreiser i Trondheim må øke fra 25 millioner i 2015 til 35 millioner i 2030 om vi skal klare kravet.
2. Mer buss: Vi greier ikke en slik økning uten nytt system. Det blir busskø og vanskelig å komme blant annet for vareleveranser og andre som må kjøre. Omleggingen ga 30 % flere busskilometer allerede i 2019 – altså et utvidet busstilbud.
3. Billigere: Anslag viser at det vil koste 100-200 mill. kr. mer per år i stedet å bygge videre på dagens system. Det ville i så fall gjort det dyrere å ta bussen.
4. Moderne: Det gamle kollektivsystemet stammet fra 1970-tallet. Det hadde sentrum som eneste knutepunkt. Byen har forandret seg og tilbudet skal i større grad passe med hvordan folk har behov for å reise. De reisende får flere valg, flere knutepunkt og tilbudet blir bedre i bydelene.

I 2030 er vi over 210 000 innbyggere i Trondheim. Vi kommer til å gjennomføre 90 000 flere reiser hver dag. Samtidig skal det ikke være flere bilturer enn i dag (nullvekstmålet). Da må vi ha større kapasitet i kollektivtilbudet. Her er rapport om bakgrunnen for den nye rutestrukturen.

Hva gjør at det blir plass til flere busspasasjerer?

1. Flere og større busser.
2. Et bedre system i nettverk (Metrobuss) gir nye ruter på tvers der folk faktisk reiser. Færre busser gjennom sentrum.

Hvordan blir tilbudet der jeg bor?

Hvordan blir det nye rutesystemet?

Kort fortalt slik:

  • Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3). De er:
  • Kattem/Heimdal-Ranheim
  • Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim
  • Rydningen-Lohove
  • Flere linjer på tvers med bussbytte ved de tre hovedlinjene for Metrobuss.

Hvor kommer holdeplassene?

Noen stasjoner langs de tre hovedlinjene blir flyttet og noen legges ned. Det skjer der det er tett mellom stoppene i dag, eller det er vanskelig å finne plass til å bygge en stasjon. En beregning viser at:

  • 90 000 av ca 115 000 langs de tre hovedlinjene ikke vil merke særlig forskjell.
  • 13 000 får minst 100 meter lenger å gå.
  • 3000 får minst 100 meter kortere å gå.

Det er laget forslag til plassering av holdeplasser (stasjoner) på de tre hovedlinjene.

Kart over de tre hovedlinjene

Hvordan blir det å bytte buss?

Andelen som må bytte øker fra 15-20 til ca 30 %. Men det skal bygges gode omstigningspunkt for å gjøre bytte lettvint. Det blir mange avganger – opptil 29 busser vil passere i timen i rush enkelte steder. I rush blir det avgang for de tre hovedlinjene ned i hvert 5., 7. og 10. minutt. Det skal legges til rette for å kombinere bussreiser med å gå, sykle eller ta tog på andre deler av strekningen. Hovedlinjene skal ha god sykkelparkering.

AtB om stasjoner og omstigningspunkt.

Ofte stilte spørsmål om HjemJobbHjem

Hva er fordelene ved å delta?

Svar: Fordelene er mange. For de ansatte er det et verktøy for å komme i gang med hverdagsaktiviteten eller treningen, få bedre helse, redusere reisekostnader og bidra til et bedre miljø. For virksomheten er det et verktøy for å redusere sykefraværet, få mer effektive, produktive og kreative ansatte, oppfylle anbudskrav, miljøkrav og mobilitetsplaner, samt å nå egne miljømål. Mange goder; se feks video om lån og leasing av elsykkel.

Hvem kan delta i HjemJobbHjem?

Private bedrifter og offentlige virksomheter i Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal med minst 20 ansatte.

Når kan man søke?

Det er åpent for å søke om deltakelse når som helst. Ordningen har en øvre grense for antall deltakende bedrifter, og det kan derfor være smart å søke så tidlig som mulig slik at man ikke risikerer at grensen er nådd.

Hvordan søker man om å bli med?

Hva sier tidligere deltakere?

Noen ansatte som har byttet ut bilen med sykkel, beskriver opplevelsen slik:

“Det at man kunne oppleve Nidelva på forskjellige årstider motiverte meg til å sykle. Man blir veldig påvirket uten å tenke på det, av hvor trivelig ruten er.“

“Du må sykle til jobb en del ganger for å finne den beste veien for sykling“

“Det kan godt ta litt lenger tid så lenge det føles som det er mer effektivt“

Hvem kan jeg kontakte angående HjemJobbHjem?

Send e-post til hjemjobbhjem.mobilitetsamferdsel@trondheim.kommune.no. HjemJobbHjem er et samarbeid mellom Miljøpakken og AtB. Mobilitetsrådgiverne representerer Miljøpakken og er ansatt i Trondheim kommune.