Slik kan vi nå nullvekstmålet

Det sier Joar Nordtug i Statens vegvesen. Han har ledet arbeidet med byutredning for Trondheimsområdet, som beskriver hva som skal til for at regionen skal klare målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Utredningen gir ingen anbefalinger, men er et faglig kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for de kommende forhandlingene om byvekstavtale i 2018.

Hvorfor byvekstavtale?

Trondheim har allerede fått milliarder fra staten gjennom bymiljøavtalen. Bakgrunnen for avtalen er både å redusere klimautslipp, og redusere kø og trengsel i byen, slik at alle kommer seg fram dit de skal. De prosjektene som allerede ligger inne i Miljøpakken, er imidlertid ikke nok. Uten ytterligere innsats vil persontransporten med bil trolig øke med 15 prosent fram mot 2030, så det er nødvendig med flere virkemidler for å nå målet.

Neste år starter forhandlingene om videreføring av avtalen, som nå skal kalles byvekstavtale. Før reforhandlingene starter, krever staten at det foreligger en utredning som gir et samlet bilde av aktuelle virkemidler og kostnader for å nå nullvekstmålet.

Det blir krevende

Funnene fra utredningen viser at det er de minst populære tiltakene som har størst effekt. De forutsetningene som er gjort i byutredningen viser at minst dobbelt så mye bompenger må til om Trondheimsregionen skal klare målet om nullvekst i persontransporten med bil.

– Det er de restriktive tiltakene, som bompenger og dyrere parkering, som påvirker reisevanene mest. Tilrettelegging for mer bruk av kollektiv, sykkel og gåing alene er ikke nok, påpeker Nordtug. Han understreker imidlertid også at det er viktig å ha et godt tilbud for kollektiv, sykkel og gåing på plass når folk skal kjøre mindre bil.

Tre virkemiddelpakker

Derfor er det foreslått å bruke store summer til tiltak som skal bedre kollektivtilbudet, og gjøre det mer attraktivt å sykle og gå.

Byutredningen beskriver tre pakker av tiltak med ulike kombinasjoner av pisk og gulrot. Staten, fylkeskommunen og kommunene står fritt i valg av virkemidler når det skal forhandles om byvekstavtale.

Fram til 2023 er det i bymiljøavtalen allerede satt av nærmere 4 milliarder kroner til satsing på sykkel og kollektiv, hvorav den største delen av pengene går til bygging av infrastruktur for Metrobussen. Tiltakene som foreslås i byutredningen kommer i tillegg til dette.

Stor satsing på kollektiv

I alle virkemiddelpakkene er det foreslått ytterligere satsing på Metrobuss, med tre nye metrobusslinjer, slik at det blir seks linjer totalt. I virkemiddelpakke 2 foreslås det i tillegg satsing på jernbane, med 30 minutters tilbud mellom Melhus og Steinkjer, og 30 minutters tilbud mellom Lerkendal og Værnes. Det kan gi avganger mellom Marienborg og Stjørdal hvert kvarter, samt kortere reisetid.

Dette ligger i bunnen også i virkemiddelpakke 3, som i tillegg foreslår å forlenge trikken og bygge bybane øst i byen.

Sterk satsing på sykkel og gåing

For å bedre tilbudet for sykkel, foreslås sykkelekspressveger mellom Heimdal over Sluppen til Reppe, mellom Midtbyen og Ranheim og mellom Ranheim og Vikhammer. I tillegg må arbeidet med sykkelnettet i byen videreføres, og arbeidet med å bedre forholdene for alle som går må også intensiveres. Også nabokommunene må legge bedre til rette for gåing og sykling, og sørge for bedre og tryggere sykkelparkering, særlig ved kollektivknutepunktene.

Andre faktorer som vil spille inn på reisevanene våre, er den teknologiske utviklingen, som blant annet kan gjøre delingsmobilitet mer attraktivt. I virkemiddelpakkene ligger det også inne parkeringstiltak. Arealpolitikken har stor innvirkning på reisemønsteret, og i virkemiddelpakkene er det tatt utgangspunkt i at ny utbygging skal skje i nærheten av et godt kollektivtilbud.

Det er ikke regnet detaljert på hva tiltakene vil koste, men en grovregning viser at kostnadene ligger i størrelsesorden fra 13 milliarder for virkemiddelpakke 1 til 30 milliarder for virkemiddelpakke 3.

Hva er nullvekstmålet?

Nullvekstmålet innebærer at det ikke skal reise mer med privatbil i 2030 enn vi gjorde i 2016, til tross for at vi kommer til å være mer enn 30 000 flere innbyggere i Trondheim (225 000 i Trh inkludert Klæbu). Tar vi med områdene rundt, vil det være døyt 40 000 flere personer. Det vil si at vi må gå mer, sykle mer og reise mer kollektivt. Nullveksten måles i antall kjørte kilometer, det blir derfor spesielt viktig å få ned antallet lange bilreiser.

Her kan du lese hele utredningen og alle delrapportene.

Funn fra byutredningen:

• Kombinasjoner av virkemidler er nødvendig
• Bompenger og dyrere parkering er de mest effektive tiltakene for å stoppe veksten i personbiltrafikken
• Tilrettelegging for mer bruk av kollektiv, sykkel og gåing (gulrot) alene er ikke nok, økonomiske restriksjoner (pisk) er nødvendig
• Dobling av dagens bompengesatser pluss nye bommer på E39 er en mulig variant
• Firedobling av dagens bompengesatser er en annen mulig løsning
• Halvering av kollektivsatsene gir mindre effekt enn høyere bomsatser – og blir svært dyrt
• Arealbruken/utbyggingsmønster har stor betydning for transportarbeidet

Forslaget til byutredning sendes nå til uttalelse hos fylkeskommunen og kommunene, som må ta stilling om de vil være med i byvekstforhandlingene– og finne ut hva de i så fall vil gi og kreve.