Isfrie sykkelveger – litt mindre salt, takk

Miljøpakken fortsetter prøveprosjektet med drøyt 50 km snø- og isfrie sykkelveger også denne vinteren.

Dette blir den tredje sesongen med ekstra penger fra Miljøpakken for å prøve ut vinterdrift med høy standard. Det er et mål å redusere bruken av salt på traseene som skal ha bar asfalt. Klikk på bildet for større kart.

Kartet viser:
Røde linjer er ruter med GsA-standard. De skal være fri for snø og is mellom klokka 06 og 23.
Blå linjer er ruter med GsB-standard. Der tåles en hard, jevn såle av snø og is. Maksimum en centimeter løs snø.

Snøfrie ruter tilsvarer drøyt 50 km. I år er det planlagt å utvide litt på Ila og på sykkelekspressvegen mellom Leangbrua og Arkitekt Ebbels veg. Salting er omstridt men nødvendig for å holde asfalten bar. Ett av formålene med prøveprosjektet er å lære for å kunne redusere saltbruken til et minimum.

Salt tærer på syklene og krever mye vask og vedlikehold. Saltet forverrer også skader i asfaltdekket. I tillegg er det mistanke om at skader på en hekk ved Sverresborg og trær i Kjøpmannsgata skyldes salting. Her blir drifta derfor lagt om denne vinteren. Det kan gi dårligere forhold for gående og syklister på disse punktene.

De fleste er fornøyd med isfritt
En spørreundersøkelse etter siste vintersesong viser at 75 prosent av syklistene er fornøyd med drifta av de snøfrie rutene trass i en del klager på saltinga. 33 prosent er fornøyd med de blå rutene (inntil en cm løs snø). 30 prosent er misfornøyd der.

Andre spørreundersøkelser
57 prosent mener det er trygt å sykle i Trondheim. En like stor andel mener det er tryggere enn for to år siden. Bare 9 prosent synes det har blitt mindre trygt.

NAF har spurt om det samme i storbyene. Trondheim kommer best ut.
Spørsmål: Oppfatter du det som trygt å sykle?

Trondheim Stavanger Bergen Oslo
Ja 55 % 49 % 30 % 23 %
Nei 22 % 26 % 47 % 50 %
Usikker 23 % 24 % 23 % 26 %

I snitt året gjennom blir det gjort unna 45 000 sykkelturer hver dag i Trondheim. I perioden november-mars er snittet ca 30 000. Antallet varierer mye i vinterhalvåret, fra anslagsvis 5000 til 50 000 per måned.

For Miljøpakken er det et mål å øke vintersyklinga. Potensialet er stort. Syklister kan ta unna topper som belaster kollektivtrafikken vinters tid. Snøfrie sykkelveier koster ca 150 000 kr ekstra å drifte per kilometer per sesong. Miljøpakken går inn med 8 millioner kroner for å dekke merkostnaden.

Fotgjengere
Er det enda flere av enn syklister. Det har kommet klager på at drift av sykkelveier går på bekostning av fortau. 50 prosent  mener forholdene for fotgjengere generelt har blitt bedre de siste fem årene. Fem prosent mener de har blitt dårligere.

Skal du klage på drift av fortau og sykkelveger?
Her finner du skjema.
En annen mulighet er Bydrifts kundesenter.
Gjelder det riks- eller fylkesveg, melder du fra til Vegtrafikksentralen.
Er du i tvil om hva slags veikategori det er snakk om, kan Bydrift henvise videre.

Fordeler ved bruk av salt
*
Gir forutsigbare forhold også ved væromslag.
* Reduserer svevestøv pga strøsand.
* Syklister slipper sand og grus på asfalt og langvarig feiing av fortau og sykkelveger.
* Reduserer risiko for fallulykker (fortau har vært saltet siden 2013).

Ulemper
*
Rustskader og slitasje.
* «Slush» – men det skal ikke forekomme. Det skal brøytes godt før salting.
* Skader på vegetasjon.

Apropos debatten om salt:
*
Også strøsand inneholder salt – opptil 6 gram per kvm. Målrettet salting skal ligge på 10-20 gram per kvm.
* Salting binder støv. Om salt skaper noen ulemper, fjerner det altså andre. Støvdempende salting må til i byen.
* Røde ruter må saltes forebyggende for at varslet frost ikke skal få sette seg som en glatt hinne på asfalten. Da vil gående og syklende være sikret mot flekker med svuller og is.