Bedre å sykle – 115 km gode vinterveger

Fra og med i vinter driftes 115 km av hovednettet for sykkel med høy standard. Det er 14 km mer enn før. Flere kan dermed sykle og gå hele året, også på de verste dagene.

Miljøpakken har som mål at flere skal gå og sykle om vinteren, og har siden 2013 brukt  belønningsmidler fra staten for å tilby høyere drift på sykkelanlegg og enkelte fortau.  I 2019 planlegger vi å trappe opp fra 8 mill. til 10 mill kr (utvidelsen forutsetter at Miljøpakkens årsbudsjett blir vedtatt som foreslått i slutten av februar).

Kart som PDF

I tillegg sørger Statens vegvesen for høy driftsstandard på en del fortau og sykkelveger langs hovedveger og gjennom sentrum.

Dette kommer andre trafikanter til gode, ved at det blir mindre trengsel på buss og trikk, og mindre bilkø, når flere går og sykler.

Her blir det bedre vinteren 2019 (første halvår)

Miljøpakken utvider i år den delen av sykkelvegnettet som skal være fritt for snø og is, såkalt barvegstandard (GsA, se forklaring nedenfor), fra 47 til 51 km,. Delen med svært god vinterstandard (GsB) øker fra 13 til 23 km.

Miljøpakken både utvider nettet som har høy standard, og hever standarden på enkeltstrekninger (fra vintervegstandard til barvegstandard, samt økt bortkjøring av snø på enkelte sentrale strekninger). I tillegg sørger Statens vegvesen for 6 km barvegstandard og 35 km vintervegstandard.

De viktigste forbedringene kommer her:

Dårligere
Klostergata får redusert standard sammenliknet med 2018 (GsB i stedet for GsA). Dårlig dekke gjør det vanskelig å opprette den høyeste standarden på hele strekningen. Vestligste del av Rønningsbakken og de østligste delene av Gamle Kongevei får vanlig kommunal standard i stedet for GsA, ettersom Statens vegvesen tilbyr GsA i Innherredsveien.

  • Heimdal/Tiller/Saupstad:
    • Ringvålvegen mellom Lund og Heimdal sentrum: GsB
    • GSV parallelt med E6, på østre side (John Aaes veg – Tonstadkrysset): GsB
    • Gjennom Saupstad (Kongsvegen v/ Vestre Husebytun – Nyveilia – Bjørndalen): GsB
    • «Fleksnes-brua» – Johan Tillers veg: GsB
  • Byåsen:
    • mellom Halset og Ilevollen via Byåsveien: GsB
    • Bøckmans veg: GsB
  • Moholt:
    • Jonsvannsveien mellom Kong Øysteins veg og Frode Rinnans veg: GsA
    • GSV fra undergang under E6 ved Åsvangvegen til Ole Aasveds veg 31: GsB
  • Bakklandet:
    • Gamle Bybro: GsB
    • Asylbakken og Bakkegata: GsA
  • Midtbyen:
    • Sykkelfeltene mot enveiskjøring i Sverres gate og Erling Skakkes gate: GsA
  • Østbyen:
    • Verftsbrua – TMV-odden – Thaulowkaia – del av Dyre Halses gt – Portalen – fram til Strandveien/Innherredsveien: GsA

Vi jobber også med å etablere forsterket bortkjøring av snø på fortauet på vestre side mellom Vollabakken og Bakke bru, og på østre side av Kjøpmannsgata.

Kart som PDF høyt oppe i artikkelen.

Om standardene

Høy standarder på vinterdrift for syklende og gående finnes i to utgaver:

  • Barvegstandard (GsA)
    Her brukes bl.a. kostemaskiner og salting for å oppnå svart asfalt, hvis været gjør det mulig (maks 1 cm løs snø hvis salt ikke gir ønsket effekt). Når det snør skal det gå maksimalt to timer mellom hver gang det kjøres maskin. “Innpåhiv” fra parallell veg skal fjernes innen to timer. Kravene gjelder mellom klokka 06 og 23.
  • Vintervegstandard (GsB)
    Her skal det være hardt og jevnt snø/isdekke med maks 1 cm løs snø. Når det snør skal det gå maksimalt tre timer mellom hver gang det kjøres maskin. “Innpåhiv” fra parallell veg skal fjernes innen tre timer. Kravene gjelder mellom klokka 06 og 23.

Vinteren 2019 driftes 57 kilometer med GsA, og 58 kilometer med GsB. Se kartet for oversikt over rutene med høy driftsstandard.

“Vanlig kommunal standard” for både boliggater og sykkelveger er at brøyting først starter når det har falt 5 cm snø, jamfør trondheim.kommune.no/tema/veg-vann-og-avlop/veg/vedlikehold-og-drift. I Midtbyen og andre steder er det noen gårdeiere som sørger for snøsmelteanlegg på fortauet. Slike strekninger er fine å bruke, men inngår ikke i kartet. Derimot inkluderer kartet strekninger med høy kvalitet som Statens vegvesen sørger for (bl.a. Elgeseter gate, Prinsens gate, Olav Tryggvasons gate og Innherredsveien).

Avvik fra standard kan rapporteres til vegeierne, gjennom innmeldingssystemet til Trondheim Bydrift (feilmelding.trondheim.kommune.no/GmiWeb.Meld.Mobil) for kommunale gater og fylkesveier øst for Nidelva, eller vegtrafikksentralen (vts-midt@vegvesen.no eller telefon 175) for riksveg samt fylkesveg vest for Nidelva. Det er dessverre ikke et felles system for innmelding. Merk at FiksGataMi ikke leses systematisk.

Når du møter kostemaskiner og andre som er til hjelp

En som brøyter har sendt oss denne oppfordringen:

  • Hold god avstand bak traktor. Vi ser at dere kommer, og vil prøve å gi plass der det er mulig. Det er mye enklere og tryggere om den som sykler holder avstand slik at traktoren får rom til å flytte på seg
  • Kommer du mot en traktor som brøyter, stopp i god tid. Er det mulig, gi plass slik at traktoren kommer seg greit forbi
  • Vis generelt hensyn, og kjør aldri opp på siden av en traktor der det er trangt. Vent på signal eller kjør forbi der det er trygt.

Husk: Det er store, tunge maskiner vi håndterer, med bevegelige deler som ved uhell kan gjøre stor skade.

Salt til glede og ergrelse
Mange ergrer seg over salting. Saltet skader vegetasjon, ødelegger skotøy, plager bikkjene, og fører til rusting av alle slags kjøretøy – og til kortere levetid på ledningsnettet under bakken. Salt fra hovedveiene blir dratt inn i sidegatene, og fører til melsnø (“mådd”), med glatt sjøis i bunn og gjerne tykk “cola-slush” som er tungt å gå i og til tider umulig å sykle i.

Barvegstandard på sykkelveg innebærer bruk av salt. Dette gjør vi for å få flere til å sykle om vinteren. Sykling er miljøvennlig, mens salting er problematisk. Det er en avveining. Der sykkelveger er godt adskilt fra saltet hovedveg kan vinterstandard (GsB) gi godt resultat med mindre saltmengder. Men også strøsanden som brukes inneholder salt for å hindre pakking i maskinen. På strekningene som har størst betydning brukes mye salt for å få bar asfalt. Er det sykkelfelt langs veier med mye trafikk, er barvegstandard nødvendig både for å synliggjøre sykkelfeltene og for å fjerne innkast fra kjørebanen.

Vil bruke mindre salt
Det finnes alternativer til salt, som sand blandet med varmtvann, såkalt “fastsand”, eventuelt helt tørr sand uten iblandet salt, eller snøsmelteanlegg, men dette er dyrt sammenlignet med salting. Salt brukes i vegbanen på hovedveier og på kollektivtraseene, bl.a. for å sikre fremkommelighet for bussen. Det er derfor i praksis ikke mulig å unngå salt når man sykler i en kystby som Trondheim.

De som drifter sykkelveger har egeninteresse i å bruke minst mulig salt. Å velge riktig mengde salt er en læreprosess, og kompliseres bl.a. av værhendelser som utvikler seg annerledes enn meldt, og spesielle klimatiske forhold f.eks. langs elvedaler som Bjørndalen.

OBS – dårlige fortau
På enkelte strekninger, som Bakklandet, Vollabakken og Klæbuveien, blir ikke fortauene ryddet, og da er det mange som spaserer i vegbanen eller i sykkelfeltene. Det er lov når fortauet er ufremkommelig, men selvsagt uheldig. Da må alle trafikanter ta hensyn, særlig bilførere som kan møte syklende i kjørefeltet fremfor i sykkelfelt. Vi jobber for å øke kvaliteten på drift av fortauene, slik at problemet reduseres.