Kronikk: Bedre på to hjul i byen

Trondheim vokser med ca. 3 000 innbyggere hvert år. Flere folk betyr mer trafikk. Mer trafikk kan bety lengre køer, mer støy og dårligere luft. Men slik er det ikke nødt til å bli. Sykkelen kan gjøre byen bedre mens den vokser. Sykkelbyer er gode byer.

Det ble nylig arrangert en nasjonal sykkelkonferanse i Trondheim. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen gjentok et budskap han har fremmet flere ganger det siste året: I de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta all veksten i persontransporten. Ingen flere biler i byen. Det stemmer godt med Miljøpakkens mål om å redusere andelen bilreiser og øke andelen som reiser miljøvennlig. Skal vi få til dette må mange av Trondheims innbyggere endre reisevanene sine.

I bunn ligger en erkjennelse av at vi ikke kan bygge oss ut av alle kapasitetsutfordringer med flere og bredere veger. Byen mangler plass til å svelge unna økende biltrafikk, og bilbasert utbygging vil være dobbelt så dyrt som å bygge for mer miljøvennlig transport i norske storbyer. I tillegg kommer miljøproblemene som følger med mer bilbruk.

De siste årene har Trondheim og nabokommunene opplevd en formidabel vekst i kollektivtrafikken. Samtidig har biltrafikken gått ned. Målinger viser at trafikken i byen flyter bedre. Altså; fordeler til alle i trafikken – vinn-vinn.

Men også bussene fylles opp. Kollektivtrafikken sliter med å håndtere veksten i de store byene. Et godt og rimelig kollektivtilbud er nødvendig, men har sin pris. Fylkeskommunen og Miljøpakken betaler i dag nesten halvparten av hva en busstur koster i Trondheim.

Også i Norge er det nå åpenbart at sykling er viktig for å sikre god trafikkavvikling i byene. En million kroner investert i et godt sykkelnett gir samfunnet 4-5 millioner kroner tilbake. Forklaringen er at en større andel syklister gir bedre folkehelse, mindre sykefravær, mindre støy, bedre byluft, bedre plass og kortere bilkøer. Vi sparer mye mer penger enn vi bruker.

Trondheim er allerede en sykkelby i norsk målestokk. Hver dag tilbakelegger byens innbyggere ca. 40 000 turer med sykkel. I 2009 sto syklister for åtte prosent av alle reiser i Trondheim. Bare Kristiansand av de større byene i Norge hadde en høyere sykkelandel (ni prosent). Om sommeren, i ukedagene, sykler mer enn 20 prosent til jobb eller skole i Trondheim.

Potensialet er enda større. Sjøl på korte reiser fra 1-3 kilometer benytter flertallet bilen i dag. I en spørreundersøkelse Sentio utførte for Miljøpakken i vinter svarte mer enn to av tre at de er villig til å endre transportvaner for å bedre miljøet. 23 prosent svarte at sykkelen er det mest aktuelle alternativet til bilen. Sykkelen kan med andre ord bli det smarte valget for veldig mange. Erfaringer fra flere europeiske byer, også noen nordiske med barskt klima, viser at langsiktig satsing kan få svært mange til å velge sykkelen på de daglige reisene.

Trondheims syklister er ei mangfoldig gruppe. Både sprekinger i tettsittende sykkelklær, tilbakelente studenter, unger på vei til skolen, moteriktige unge damer og eldre herrer med sixpence er å se på sykkelsetet. Mange syns åpenbart at Trondheim er en ok by å sykle i. Men mye kan bli bedre. Medlemmene i Syklistenes Landsforening plasserte nylig Trondheim på 16. plass i en rangering av landets beste sykkelbyer – riktignok opp fra 19. plass for to år siden.

For å lykkes som sykkelby trengs penger og vilje: Penger til å bygge gode sykkelveger. Vilje til å gi syklistene mer plass der det er kamp om knappe arealer.

Gjennom Miljøpakken disponerer vi nå 1,3 milliarder kroner for å bygge et helhetlig sykkelvegnett på ca. 100 kilometer fram til 2025. Syklister skal i størst mulig grad skilles fra fotgjengere, busser og biler. Vi er i gang. Nye sykkelveger og sykkelfelt er rullet ut på Tempe, i midtbyen, på Søndre Ilevollen og andre steder. Den nye Dalenbrua binder folkerike bydeler sammen. En snarvei for gående og syklende over E6 på Tiller står snart ferdig. Det blir sykkelveg i Heimdal sentrum, og snart kommer gang- og sykkelveg fra Heimdal til Klett – for å nevne noe.

Men penger alene løser ikke alle utfordringer. Vi må også ha vilje til å velge annerledes enn det som har vært vanlig. Mange av byens gater er for trange til at alle kan få den biten av byen de ønsker seg. Å prioritere syklister kan gi dårligere plass for andre.

På sykkelkonferansen forklarte Ola Elvestuen, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, hvordan hovedstaden prioriterer de ulike gruppene av trafikanter: 1. gående, 2. syklende, 3. kollektivreisende og 4. bilister. En slik prioritering er langt fra konfliktfri. Mer areal til sykkel kan gå ut over gateparkering og kjørefelt for bil. Hageeiere risikerer også å bli berørt der det er trangt om plassen. Elvestuen ønsker at Oslo får en solid sykkelstrategi som hever disse konfliktene på et nivå over enkeltsakene, og som peker ut en retning på sykkelsatsingen i hovedstaden.

Trondheim arbeider nå med å utvikle en egen sykkelstrategi. Det overordnede målet er å få flere til å sykle. I løpet av de nærmeste årene vil det gradvis bli lettere å sykle i byen vår. Med flere tydelige og sammenhengende ruter blir det lettere å orientere seg, raskere å komme fram, færre konflikter og sikrere å sykle. Slik kan vi forme en bedre by med flere syklister og jobbe for at Trondheim blir landets fremste sykkelby.

Lenke til kronikken i Adresseavisen.