Om Metrobuss

I august 2019 får Trondheim et nytt rutetilbud, som gjør det lettere å reise mellom bydeler. Samtidig vil første trinn i satsingen på Metrobuss være på plass. Her er noen spørsmål og svar.

For å nå målet om nullvekst i biltrafikken må antall kollektivreiser i Trondheim øke fra 25 millioner i 2015 til 35 millioner i 2030.

Hva skjer når?
Lørdag 3. august 2019 starter AtB opp med en helt ny rutestruktur. De tre linjene M1, M2 og M3 blir en viktig bit av det nye systemet. Les om rutetilbud, busser mm hos AtB.

AtBs linjekart fra 2019

Kort fortalt blir endringene slik:

  • Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3).
  • Byen får færre linjer totalt, men langt flere avganger.
  • 30 prosent flere km kjørt per år.
  • Flere linjer på tvers og mindre behov for å reise via sentrum.
  • Mer omstigning og bussbytte til/fra de tre hovedlinjene for metrobuss.

De tre hovedlinjene er:

  • Kattem/Heimdal-Ranheim
  • Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim
  • Rydningen-Lohove

Disse traséene får avgang ned til hvert 5., 10. og 7. minutt (hhv) på hverdager. Det er laget en plan for knutepunkt, omstigningspunkt og stasjoner langs traseene. Her ser du et kart med tegnforklaring med vekt på knutepunkt og omstigningspunkt.

Hvordan blir bussene?
24 meter lange «superbusser» av fabrikatet Van Hool vil utgjøre 58 kjøretøy av en ny busspark på nærmere 300. Ca 40 blir rene elbusser. AtB står for innkjøp.

Hvor kommer holdeplassene?
Det er laget forslag til plassering av holdeplasser (stasjoner) på de tre hovedlinjene: Kart med holdeplasser. Noen områder er uavklart og navn på holdeplasser kan bli endret.

Antall holdeplasser på M1, M2 og M3 blir redusert fra ca 100 til ca 70 (på hver side av veien). Økt avstand mellom holdeplassene gir kortere reisetid. Holdeplassene blir forsøkt plassert best mulig for flest mulig. Noen må gå lenger til og fra bussen, men til gjengjeld går bussen fortere og oftere.

Kart med vurdering av hver holdeplass.

Må hele traséen bygges om?
Ideelt sett skal hovedlinjene fungere som en bybane på hjul med egne felt hele veien. I Trondheim må bussen dele plassen med annen trafikk på en del strekninger. På hovedlinjene er det behov for:

  • 130 lange holdeplasser med høy standard som må bygges fra bunnen av eller oppgraderes.
  • 8 omstigningspunkt.
  • 6 knutepunkt.
  • 10 km mer kollektivfelt.

Se kart som viser bygging av stasjoner og omstigningspunkt.

Hva skjer først?
Miljøpakken prioriterer de mest kritiske tiltakene for å få systemet til å fungere fra 2019. Se forslag til prioriterte tiltak. Det vil ta tid å få på plass nye, store terminaler/knutepunkt. Midlertidige løsninger tvinger seg fram.

Det skal legges til rette for å kombinere bussreiser med å gå, sykle eller ta tog på andre deler av strekningen. Det skal bli god sykkelparkering ved hovedlinjene.

Om utbygging av infrastruktur, se også:
Vedlegg til Bymiljøavtalen – planlagte prosjekter
Oversikt over konkrete tiltak

Hvorfor buss og ikke bane?
Metrobuss er valgt fordi det gir Trondheim mye mer transport for pengene enn bybane slik forholdene er i dag. Det henger sammen med bosettingsmønsteret. Utredninger har konkludert slik. Bane krever større investeringer og må ha mer plass enn buss (egne traseer over alt). Det er satt av 2,8 mrd. kr. til Metrobuss i Trondheim. Til sammenligning koster neste trinn av Bybanen i Bergen over 6 mrd. kr.

Hvem betaler?
Staten dekker halvparten av samlede investeringer i hovedlinjene. Gjennom Bymiljøavtalen får Trondheim 3,76 milliarder kroner fra staten fram til 2023 for å hindre vekst i biltrafikken. 1,4 av de 3,76 milliardene går til å bygge for Metrobuss. Pengene skal brukes på traseer, holdeplasser og bussdepot.

Hvorfor trenger vi et nytt busstilbud?
I 2030 er vi rundt 210 000 innbyggere i Trondheim. Vi kommer til å gjennomføre 90 000 flere reiser hver dag. Samtidig skal det ikke være flere bilturer enn i dag (nullvekstmålet). Da trenger vi større kapasitet i kollektivtilbudet. Her er rapport om bakgrunnen for den nye rutestrukturen.