Om Metrobuss

I august 2019 får Trondheim et nytt rutetilbud, som gjør det lettere å reise mellom bydeler. Samtidig vil første trinn i satsingen på Metrobuss være på plass. Her er noen spørsmål og svar.

Hva skjer når?
Lørdag 3. august 2019 starter AtB opp med nye busser og ruter. Se også Ofte stilte spørsmål hos AtB.


Hvorfor et nytt busstilbud?

1. Statens krav: Vi skal ha nullvekst i biltrafikken selv om byen vokser fort. Antall kollektivreiser i Trondheim må øke fra 25 millioner i 2015 til 35 millioner i 2030 om vi skal klare kravet.
2. Mer buss: Vi greier ikke en slik økning med dagens system. Det blir busskø og vanskelig å komme blant annet for vareleveranser og andre som må kjøre. Omleggingen gir 30 % flere busskilometer allerede i 2019 – altså et utvidet busstilbud.
3. Billigere: Anslag viser at det vil koste 100-200 mill. kr. mer per år i stedet å bygge videre på dagens system. Det ville i så fall gjort det dyrere å ta bussen.
4. Moderne: Dagens kollektivsystem stammer fra 1970-tallet. Det har sentrum som eneste knutepunkt. Byen har forandret seg og tilbudet skal i større grad passe med hvordan folk har behov for å reise. De reisende får flere valg, flere knutepunkt og tilbudet blir bedre i bydelene.

Hva gjør at det blir plass til flere busspassasjerer?
1. Flere og større busser.
2. Et bedre system i nettverk (Metrobuss) gir nye ruter på tvers der folk faktisk reiser. Færre busser gjennom sentrum.

Hvordan blir tilbudet der jeg bor?
Se AtBs linjekart.

Hvordan blir det nye rutesystemet?
Kort fortalt slik:

  • Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3). De er:
  • Kattem/Heimdal-Ranheim
  • Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim
  • Rydningen-Lohove
  • Flere linjer på tvers med bussbytte ved de tre hovedlinjene for Metrobuss.

Hvor kommer holdeplassene?
Noen stasjoner langs de tre hovedlinjene blir flyttet og noen legges ned. Det skjer der det er tett mellom stoppene i dag, eller det er vanskelig å finne plass til å bygge en stasjon. En beregning viser at:
* 90 000 av ca 115 000 langs de tre hovedlinjene ikke vil merke særlig forskjell.
* 13 000 får minst 100 meter lenger å gå.
* 3000 får minst 100 meter kortere å gå.

Det er laget forslag til plassering av holdeplasser (stasjoner) på de tre hovedlinjene. Noen områder er uavklart og navn på holdeplasser kan bli endret.

Kart over de tre hovedlinjene

Hvordan blir det å bytte buss?
Andelen som må bytte øker fra 15-20 til ca 30 %. Men det skal bygges gode omstigningspunkt for å gjøre bytte lettvint. Det blir mange avganger – opptil 29 busser vil passere i timen i rush enkelte steder. I rush blir det avgang for de tre hovedlinjene ned i hvert 5., 7. og 10. minutt. Det skal legges til rette for å kombinere bussreiser med å gå, sykle eller ta tog på andre deler av strekningen. Hovedlinjene skal ha god sykkelparkering.

AtB om stasjoner og omstigningspunkt.

Hvordan blir bussene?
Metrosystemet får nesten 300 busser mot drøyt 200 i dag:
58 ekstra lange «Metrobusser» (24 meter) av fabrikatet Van Hool.
70 leddbuser som ligner dagens 18 meter lange busser.
162 mindre busser.
Hele bussparken blir utslippsfri:
35 elbusser.
113 på biogass.
142 på biodiesel.

AtB om bussene.

Må jeg stå på bussen?
Det kan nok hende. De 24 meter lange «Metrobussene» tar 142 passasjerer, mot 96-97 på leddbussene. Det blir omtrent like mange sitteplasser på de lengste bussene som på dagens leddbusser, og følgelig mange flere ståplasser i tillegg. Men antall sitteplasser totalt øker på hovedlinjene. Bussene blir bygd for at det skal være komfortabelt å stå når det trengs, med god oversikt, støtteputer og mange holdestenger. Det blir lagt godt til rette for rullestol og barnevogn.

Er det ikke farlig å stå ned Okstadbakken?
Statistisk sett er buss veldig trygt. Metrobussene er såkalte klasse 1-busser (bybusser) som ikke har lov å kjøre fortere enn 70 km/t. Metrobussen har sperre på 67 km/t ved gasspådrag. Sjåførene vil tilpasse kjørestil av hensyn til stående passasjerer. Les mer om maksimalt tillatt fartsgrense på nettsidene til Statens vegvesen.

Kommer jeg meg av og på bussen i tide?
JA, det gjør du!
Enkelte er bekymret fordi målet er 15 sekunder gjennomsnittlig stopptid på holdeplasssene. Det er altså et mål. Bussen vil alltid vente til alle er av og på. De lange bussene får flere og brede dører, sånn at det blir raskere å komme av og på. Gjennomsnittlig stopptid er bare litt over 20 sekunder i dag.

Hvordan blir det å kjøpe billett?
AtB om billettsystemet.

Hva skal bygges?
130 lange holdeplasser med høy standard som må bygges fra bunnen av eller oppgraderes.
8 omstigningspunkt.
6 knutepunkt.
10 km mer kollektivfelt.

Kart som viser bygging av stasjoner og omstigningspunkt.

Det er Miljøpakken som bygger. Først kommer de mest kritiske tiltakene for å få systemet til å fungere fra 2019. Det vil ta tid å få på plass nye, store terminaler/knutepunkt. En del midlertidige løsninger må til. Gateprosjektene Elgeseter gate, Innherredsveien. Olav Tryggvasons gate og Kongens gate kommer også senere.

Om utbygging av infrastruktur, se også:
Vedlegg til Bymiljøavtalen – planlagte prosjekter
Oversikt over konkrete tiltak

Hva koster det?
2,8 mrd. kr. er satt av til bygging av stasjoner, strekningstiltak og omstigingspunkt/knutepunkt på de tre hovedlinjene.

Hvem betaler?
Staten betaler halvparten og resten kommer fra bompenger. Staten går inn med 1,4 mrd. kr. mot at vi klarer nullvekstmålet for personbiltrafikken.

Blir det dyrere å ta buss da?
Nei, dette er investeringer (staten og bompenger). Bussbilletten dekker ikke inevesteringer, men drift.  Men målet er at investeringene skal gjøre det billigere å drive bussystemet. Det kan gi billigere bussreiser enn vi ellers ville hatt.

Hvorfor buss og ikke bane?
Fordi det gir Trondheim mye mer transport for pengene enn bybane slik forholdene er i dag. Det henger sammen med bosettingsmønsteret. Utredninger har konkludert slik. Bane krever langt større investeringer og må ha mer plass enn buss (egne traseer over alt). Det er satt av 2,8 mrd. kr. til Metrobuss i Trondheim. Til sammenligning koster neste trinn av Bybanen i Bergen over 6 mrd. kr.

Igjen: Hvorfor trenger vi et nytt busstilbud?
I 2030 er vi rundt 210 000 innbyggere i Trondheim. Vi kommer til å gjennomføre 90 000 flere reiser hver dag. Samtidig skal det ikke være flere bilturer enn i dag (nullvekstmålet). Da må vi ha større kapasitet i kollektivtilbudet. Her er rapport om bakgrunnen for den nye rutestrukturen.