Metrobuss: Slik blir busstilbudet i 2019

I august 2019 får Trondheim et nytt rutetilbud, som gjør det lettere å reise mellom bydeler. Samtidig vil første trinn i satsingen på Metrobuss være på plass. Her er noen spørsmål og svar.

Hvorfor trenger vi et nytt busstilbud?
I 2030 er vi trolig rundt 210 000 innbyggere i Trondheim. Vi kommer til å gjennomføre 90 000 flere reiser hver dag. Samtidig skal det ikke være flere bilturer enn i dag (nullvekstmålet). Da trenger vi større kapasitet i kollektivtilbudet. Trondheim går over til et busstilbudet med et nettverk av linjer (Metrobuss). Ryggraden i systemet er tre linjer (M1, M2 og M3) med ekstra lange busser som i så stor grad som mulig skal ha egen trasé.

For å nå målet om nullvekst i biltrafikken må antall kollektivreiser i Trondheim øke fra 25 millioner i 2015 til 35 millioner i 2030.

Hvordan blir bussene?
24 meter lange «superbusser» av fabrikatet Van Hool vil utgjøre 56 kjøretøy av en ny busspark på nærmere 300. Ca 40 blir rene elbusser. AtB står for innkjøp.

Hva skjer når?
Lørdag 3. august 2019 starter AtB opp med en helt ny rutestruktur. 2019 er deadline fordi dagens anbudsperiode går ut. De tre linejene M1, M2 og M3 blir en viktig bit av det nye systemet.

AtBs rutekart fra 2019

Kort fortalt blir endringene slik:

  • Tre hovedlinjer danner ryggraden (M1, M2 og M3).
  • Byen får færre linjer totalt, men langt flere avganger.
  • 30 prosent flere km kjørt per år.
  • Flere linjer på tvers og mindre behov for å reise via sentrum.
  • Mer omstigning og bussbytte til/fra de tre hovedlinjene for metrobuss.

De tre hovedlinjene er:

  • Kattem/Heimdal-Ranheim
  • Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim
  • Rydningen-Lohove

Disse traséene får avgang ned til hvert 5., 10. og 7. minutt (hhv) på hverdager. Det er laget en plan for knutepunkt, omstigningspunkt og holdeplasser langs traseene. Her ser du et kart med tegnforklaring med vekt på knutepunkt og omstigningspunkt.

En 24 meter lang buss at typen Van Hool på prøvekjøring i Ila. Du ser bussen bakfra.
En 24 meter lang buss av typen VanHool på prøvekjøring på Ila. Du ser bussen bakfra.

Hvor kommer holdeplassene?
Det er laget forslag til plassering av holdeplasser (stasjoner) på de tre hovedlinjene for metrobuss: Kart med holdeplasser. Noen områder er uavklart og navn på holdeplasser kan bli endret.

Antall holdeplasser på M1, M2 og M3 blir redusert fra ca 100 til ca 70 (på hver side av veien). Økt avstand mellom holdeplassene gir kortere reisetid. Holdeplassene blir forsøkt plassert best mulig for flest mulig. Noen må gå lenger til og fra bussen, men til gjengjeld går bussen fortere og oftere.

Se for øvrig: Kart med vurdering av hver holdeplass.

Må hele traséen bygges om?
Ideelt sett skal hovedlinjene fungere som en bybane på hjul med egne felt hele veien. I Trondheim må bussen dele plassen med annen trafikk på en del strekninger. Det utredes om/hvor elbil og sykkel kan få kjøre i kollektivfelt og om/hvor langrutebusser og flybusser kan dele holdeplass med superbuss.

Nå pågår et kappløp med tida for bygge om mest mulig innen august 2019. På hovedlinjene alene er det trolig behov for:

  • 130 lange holdeplasser med høy standard som må bygges fra bunnen av eller oppgraderes.
  • 8 omstigningspunkt.
  • 6 knutepunkt.
  • 10 km mer kollektivfelt.

Hva skjer først?
Miljøpakken prioriterer de mest kritiske tiltakene for å få systemet til å fungere fra 2019. Her inngår snuplasser ved enden av linjene og viktige omstigningspunkt og holdeplasser. Se forslag til prioriterte tiltak.

Det vil ta tid å få på plass nye, store terminaler/knutepunkt. Midlertidige løsninger tvinger seg fram. Noen steder blir det behov for å kjøpe grunn for å bygge kollektivfelt og holdeplasser.

Metrobussopplegget vil fange opp flere reisende enn bare rendyrkede busspassasjerer. Det skal bli god sykkelparkering ved hovedlinjene. Gode knutepunkt og omstigningspunkt skal gjøre det bedre å bytte mellom forskjellige linjer. Det skal også legges bedre til rette for å kombinere bussreiser med å gå, sykle eller ta tog på andre deler av strekningen.

Om utbygging av infrastruktur, se også:
Vedlegg til Bymiljøavtalen – planlagte prosjekter
Oversikt over konkrete tiltak

Hvorfor buss og ikke bane?
Metrobuss er valgt fordi det gir Trondheim mye mer transport for pengene enn bybane slik forholdene er i dag. Bane krever større investeringer og må ha mer plass enn buss (egne traseer over alt). Det henger sammen med bosettingsmønsteret. Bane egner seg best i båndbyer som Bergen. Trondheim er en sirkelformet og mindre by. Flere utredninger har konkludert slik. Det er satt av 2,8 mrd. kr. til Metrobuss i Trondheim. Til sammenligning koster neste trinn av Bybanen i Bergen over 6 mrd. kr.

Hvem betaler?
Staten dekker halvparten av samlede investeringer i hovedlinjene. I februar 2016 inngikk Trondheim, som første norske storby, en bymiljøavtale med staten. Gjennom bymiljøavtalen får Trondheim 3,76 milliarder kroner fra staten fram til 2023 for å hindre vekst i biltrafikken. 1,4 av de 3,76 milliardene går til å utvikle et Metrobusstilbud. Pengene skal brukes på traseer, holdeplasser og bussdepot.

Videre prosess
Uavklarte spørsmål som plassering av alle holdeplasser, tekniske løsninger og videre kostnadsrammer blir behandlet i bystyret og fylkestinget etter hvert som de er tilstrekkelig faglig utredet.

Her er rapport om bakgrunnen for den nye rutestrukturen.