Hvordan blir busstilbudet i 2019?

I august 2019 får Trondheim et nytt rutetilbud, som gjør det lettere å reise mellom bydeler. Samtidig vil første trinn i satsingen på superbuss være på plass. Her er noen vanlige spørsmål og svar.

 

Hvorfor trenger vi et nytt busstilbud?

I 2030 er vi trolig rundt 210 000 innbyggere i Trondheim, og vi kommer til å gjennomføre 90 000 flere reiser hver dag. Samtidig skal det ikke være flere bilturer enn i dag (nullvekstmålet). Da trenger vi større kapasitet i kollektivtilbudet. I Trondheim har vi valgt å endre busstilbudet, ved å gå over til et nettverk av linjer (MetroBuss). Ryggraden i systemet er tre linjer (M1, M2 og M3) med ekstra lange busser som i så stor grad som mulig skal ha egen trasé. Her blir bussene blir prioritert i lyskryss og passasjerene må kjøpe billett før de går om bord for å redusere tiden på holdeplassene.

For å nå målet om nullvekst i biltrafikken, må antall kollektivreiser utvikle seg på denne måten:

Hvordan blir bussene?

Lange «superbusser» (23,5-25 meter) vil utgjøre 56 kjøretøy av en ny busspark på nærmere 300. Ca 40 blir rene elbusser. Type busser helt konkret blir valgt sommeren 2017. Dette er en del av et større anbud AtB skal gjennomføre.

AtB legger fortløpende ut informasjon på sine nettsider.

Hva skjer når?
Lørdag 3. august 2019 starter AtB opp med en helt ny rutestruktur, altså en ny løsning for hvordan rutene i Trondheim kjøres. 2019 er deadline fordi dagens anbudsperiode for busstransporten i Trondheim går ut. De tre linejene M1, M2 og M3 blir en viktig bit av det nye systemet.

Her er AtBs rutekart fra 2019

Her er rapport om bakgrunnen for den nye rutestrukturen.

Kort fortalt blir endringene slik:

  • Tre hovedlinjer danner ryggraden.
  • Byen får færre linjer totalt, men langt flere avganger.
  • 30 prosent flere km kjørt per år.
  • Flere linjer på tvers og mindre behov for å reise via sentrum.
  • Mer omstigning og bussbytte til/fra Superbuss.

De tre hovedlinjene er:

  1. Kattem/Heimdal-Ranheim
  2. Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim
  3. Rydningen-Lohove

På disse traséene foreslås avgang ned til hvert 5., 10. og 7. minutt (hhv) på hverdager. Det er laget en plan for knutepunkt, omstigningspunkt og holdeplasser langs traseene. Her ser du et kart med tegnforklaring med vekt på knutepunkt og omstigningspunkt.


En 24 meter lang buss av typen VanHool på prøvekjøring på Ila. «Superbussene» i Trondheim skal ha en lengde innenfor 23,5 til 25 meter. Du ser bussen bakfra.

Hvor kommer holdeplassene?
Det er laget forslag til plassering av holdeplasser på de tre linjene for superbuss:

Kart med holdeplasser, per mars 2017. Noen områder er uavklart.

* Holdeplasser markert som «Opprettholdes» blir oppgradert og kan bli flyttet inntil ca 100 meter fra der de er i dag.
* En del områder trenger nærmere avklaring.

Politiske vedtak
Antall holdeplasser på de tre hovedlinjene foreslås redusert fra ca 100 til ca 70 (på hver side av veien). Økt avstand mellom holdeplassene gir kortere reisetid. Holdeplassene blir forsøkt plassert best mulig for flest mulig. De får høyere standard enn i dag. Noen må gå lenger til og fra bussen, men til gjengjeld går bussen fortere og oftere.

I april 2017 ga bystyret og fylkestinget klarsignal for bygging av:
41 holdeplasser
5 omstigningspunkt (Hallset, Tonstad, Moholt, Skovgård og Ranheim)
1
knutepunkt (Tiller).

Vedtak om andre tiltak kommer når politikerne har godt nok kunnskapsgrunnlag.

Se for øvrig: Kart med vurdering av hver holdeplass. Dette er noe av grunnlaget for de politiske vedtakene så langt.

Må hele traséen bygges om?
Ideelt sett skal hovedlinjene fungere som en bybane på hjul og dermed ha egne felt hele veien. I Trondheim blir det strekninger der bussen må dele plassen også med annen trafikk. Det utredes om/hvor elbil og sykkel kan få kjøre i kollektivfelt og om/hvor langrutebusser og flybusser kan dele holdeplass med superbuss.

Nå pågår et kappløp med tida for bygge om mest mulig innen august 2019. På hovedlinjene alene er det trolig behov for:

  • 130 lange holdeplasser med høy standard som må bygges fra bunnen av eller oppgraderes. Ca 20 holdeplasser forsvinner.
  • 8 omstigningspunkt.
  • 6 knutepunkt.
  • 10 km mer kollektivfelt.

Hva skjer først?
Miljøpakken prioriterer de mest kritiske tiltakene for å få systemet til å fungere fra 2019. Her inngår snuplasser ved enden av linjene og viktige omstigningspunkt og holdeplasser. Se forslag til prioriterte tiltak.

Det vil ta tid å få på plass nye, store terminaler/knutepunkt. Midlertidige løsninger tvinger seg fram.

Noen steder blir det behov for å kjøpe grunn for å bygge kollektivfelt og holdeplasser. Berørte grunneiere er nå i ferd med å bli orientert.

Omstigningspunktene er steder der ruter møtes og mange går av og på bussen. Ett av dem kommer ved Tonstadkrysset. Noen omstigningspunkt, som på Ranheim, kan vokse til pulserende knutepunkt med årene.

Knutepunktene vil danne nav i kollektivsystemet; stasjonsområder med kiosker og toaletter nær boliger og arbeidsplasser. De skal vokse i takt med transporten og bidra til mer kollektivbruk. Strindheim ved Sirkus er et typisk eksempel.

Metrobussopplegget vil fange opp flere reisende enn bare rendyrkede busspassasjerer. Det skal bli god sykkelparkering ved hovedlinjene.

Gode knutepunkt og omstigningspunkt skal gjøre det bedre å bytte mellom forskjellige linjer. Det skal også legges bedre til rette for å kombinere bussreiser med å gå, sykle eller ta tog på andre deler av strekningen.

Om utbygging av infrastruktur, se også:
Vedlegg til Bymiljøavtalen – planlagte prosjekter
Oversikt over konkrete tiltak

Hvorfor buss og ikke bane?
Metrobuss er valgt fordi det gir Trondheim mye mer transport for pengene enn bybane slik forholdene er i dag. Bane krever større investeringer og må ha mer plass enn buss (egne traseer over alt). Det henger sammen med bosettingsmønsteret. Bane egner seg best i båndbyer som Bergen. Trondheim er en sirkelformet og mindre by. Flere utredninger har konkludert slik.

Hvem betaler?
Staten dekker halvparten av samlede investeringer i hovedlinjene. I februar 2016 inngikk Trondheim, som første norske storby, en bymiljøavtale med staten. Gjennom bymiljøavtalen får Trondheim 3,76 milliarder kroner fra staten fram til 2023 for å hindre vekst i biltrafikken. 1,4 av de 3,76 milliardene går til å utvikle et Metrobusstilbud. Pengene skal brukes på traseer, holdeplasser og bussdepot.

Videre prosess

  • Uavklarte spørsmål som plassering av alle holdeplasser, tekniske løsninger og videre kostnadsrammer blir behandlet i bystyret og fylkestinget etter hvert som de er tilstrekkelig faglig utredet.
  • På bakgrunn av de politiske beslutningene har AtB utarbeidet et konkurransegrunnlag for drift av ny bussløsning, inkludert innkjøp av nye busser. Det ble utlyst i januar, og valg av leverandør skjer sommeren 2017.

Les også om superbuss og ny rutestruktur (omdøpt til Metrobuss)  i Trondheim 2030, magasin for byutvikling.